Jeg skal skrive deg baklengs -
fra bringebærårene,
med lommene fulle av sommerskatter,
ringene i vannet når det stilner om kvelden,
sårheten i halsen når du sovner
men våker
til brosteinstiden
da håper var ungt og villt og vårt,
eviglødende i regnbyen
(for regnet var sommerregn,
og det smakte av frihet)
og helt tilbake til morgengryet
over den lille, trange byen -
det vi så fra et slitent hustak,
med all verdens stjerner i en fløyelskappe,
den gang alt i livet var mulig
og det umulige var et kjærtegn
og et løfte
